Stor dramatikk hos oss i juli
12/11/2008 - Øyvind Berberg

Et hjem går opp i røykLivet kan endres utrolig raskt, det fikk vår familie erfare i sommer. Etter måneder uten nyheter på vår hjemmeside så er vi i gang igjen, Energien har gått med til andre ting enn å skrive på PC, men nå er vi tilbake med skrivelyst, her er noen ord om den traumatiske morgenen i juli.


Vi reiste fra Colombia på selve 17. mai, stoppet to uker i Florida og kom hjem til Norge blide brune og blessed. Den første måneden brukte vi til litt ferie, besøke venner og ikke minst til oppussing av huset vårt. Vi hadde jobbet med maling, gulvsliping og luting, endelig nærmet jobben seg slutten. Vår kjære venn og pastor Gelver Heredia fra Bogota var på besøk og sammen med oss jobbet han på utover  kvelden 7. juli for å bli ferdige.

Dagen etter kl. 06.00 våknet vi opp til et av livets store mareritt. Hilde sover heldigvis lett, hun våkner opp av bråk ute i stua, det hørte ut som om planker falt ned på gulvet, hun springer opp og får se hele stua i full fyr, HUSET BRENNER, i panikk vekker hun meg og sammen henter vi Pia Amalie som sov i rommet ved siden av oss (Maria Theresa var på ferie i Sverige). Vi springer ned i første etasje i bare trusa, vekker Gelver og kommer oss ut. Der står vi og ser rundt oss, en stille julimorgen, ikke en sky på himmelen, neste 20 varmegrader, alt er rolig rundt oss rent bortsett fra at vårt hjem står i FULL FYR. Vi ringer brannvesenet, vekker naboen og prøver å komme inn i huset for å redde ut eiendeler. Heldigvis lå våre bærbare PCer i første etasje, for opp til andre etasje gikk det ikke an å komme. Trappa vi hadde kommet oss ned i et minutt tidligere var nå fult overtent.

 

På noen minutter hadde livet vårt fått en dramatisk endring, her sto vi uten hus, klær og møbler. Det tøffeste var kanskje å tenke på alle minnene som nå gikk opp i røyk.

 

I etterkant så har det vært en god del tunge dager, men det har også vært mange gode opplevelser. Vi har nok fått mye hjelp av den endringskompetansen vi har opparbeidet oss etter mange år på flyttefot både i Norge og i utlandet. I Colombia har vi lært å leve med det uforutsigbare. Det har vært utrolig fint å oppleve omsorg fra venner og familie, det har vært praktisk omsorg, det har vært mange gode telefoner og brev, det har vært mange bønner og det har vært gode oppmuntringer. Fra Colombia har vi fått den trosfriske innsprøytningen og fra Norge den gode empatien.

Det har også vært fint å oppleve at institusjonene fungerer, vi har bare opplevd forståelse og hjelp fra Politi, kommune, og forsikringsselskap.

Ting har også lagt seg fint til rette, etter noen dager fikk vi tilbud om å leie et hus lengre opp i bygda, her kunne vi flytte inn 1. august.

I den sorgprosessen som vi har hatt så har det vært godt å jobbe med noe konstruktivt, det har vært lystbetont å tenke på å bygge et nytt hus. Nå står vi i startgropa for det nye byggeprosjektet, ut fra asken vil det vokse et nytt hjem for oss.

Ta en titt på billedegalleriet fra brannen.