La Modelo fengselet i Bogota har 5200 fanger, i hver fangegård er det i dag kristne grupper, det som skjer innenfor murene på dette fengselet kan nesten sammenlignes med radikal kristen vekkelse og en sosial revolusjon . En regner med at det  siste året så har godt over 800 personer  valgt å si nei til vold og kriminalitet og ja til å følge Jesus, i dag er dette overfylte fengselet endret, mange har faktisk opplevd frihet bak murene.

Vi har vært så heldige å vært på kysttur. En av de opplevelsene som gjorde mest inntrykk var besøket i den lutfattige bydelen El Paraiso. Her er historien om menighetsmedlemmene som ikke gav opp på tross av arbeidsledighet og motgang.

For mange år siden ble vi kjent med Cruz Maria Sanchez, hun jobbet sammen med oss noen år her i Bogota samtidig som hun gikk på skole og forberedte seg innenfor menighetsarbeid. Cruz er fra Colombias fattigste fylke, Choco. Området ligger ut mot Stillehavet og består av jungel og elver. Veinettet er kjempedårlig så elvene er den beste løsningen for å komme seg fram. Choco har en befolkning bestående av sorte og indianere. Fylket er kjent for sine mange gull og platinagruver og for korrupsjon og urettferdighet.

Cruz er pastor i en menighet ( ikke El Pacto)i byen Condoto samtidig som hun har ansvar for seks utposter plassert langs elvene. Lenge har Cruz drømt om å få en elvebåt med motor slik at de lettere kan besøke utpostmenighetene. Nåer båten blitt en realitet takket være iherdig innsats i menighetene, gaver fra andre i lokalsamfunnet og hjelp fra venner i Norge. For noen uker siden var vi på besøk hos Cruz Maria for å være med på båtinnvielsen, her følger et utdrag fra misjonær Kristin Pedersens beskrivelse av besøket.

Maria Theresa har tatt en studiepause, det er ikke fordi hun har droppa ut av skole, dette semesteret ville hun jobbe i et av våre sosiale prosjekter, hun valgte arbeid blant jenter med rusproblemer.

På rehabiliteringsgården i Suesca skjer det stadig store og små under, det å være vitne til hvordan livene til fornedrede gategutter blir endret i løpet av noen måneder er stort, Alejandro er et av disse underne.

I 2007 økte de utenlandske investeringene i Colombia med over 70 %, interessen for å satse i dette landet er nå meget høy, mye av grunnen til dette er den endrede sosiale situasjonen. Nå har også vi i vår familie satset noen kroner i Colombia. Vår investering er innen landbruk, vi skal bli gummiprodusenter.

Når vi kom til Colombia for mange år siden var vår første oppgave å starte opp menighet. I 1988 startet vi opp Misjonsforbundets første menighet i Bogota, i bydelen Juan Jose Rondon. Menigheten har hatt oppturer og noen lange nedturer, det siste kapittelet i menighetshistorien har vært mørk og trist. Men nå skjer det noe helt nytt i bydelen. Vår venn og kollega Kristin Pedersen er blant initiativtagerne til dette nye prosjektet, Misjonsforbundets første barnekirke. Her kan du lese en situasjonsrapport to dager før oppstarten av den nye Håpskirken.

I går kom jeg tilbake fra en seks dagers misjonstur sammen med Jon-Arne Hoppestad. Vi reiste blant annet i kystfylkene Cordoba og Sucre for å besøke små landsbymenigheter. I San Marcos, en fiskerlandsby langs elven San Jorje besøkte vi  en av våre fattigste menigheter med et ekspansivt prosjekt.

I dag har vært en stor gledens dag i Colombia, endelig ble Clara Rojas og Consuelo Gonzalez, to av gislene som geriljaorganisasjonen FARC har holdt fanget frigitt. I dette landet dominerer ofte de negative nyhetene, men ikke i dag.

Klokken er 12 og det er 1. juledag, en lang og hyggelig frokost er avsluttet. Vi skal faktisk i bryllup senere i dag, men før vi kommer så langt hadde vi lyst til å skrive en liten julehilsen fra Bogota.