Oppbygging av gummiplantasje i Colombia en tidsriktig investering.
Introduksjon
Colombia er et land med usedvanlig rike naturresurser, landet ligger langs ekvator og har stor variasjon i sin topografi, dette medfører at landet har forskjellige klimasoner. Nesten halvparten av landet er lite befolket, denne delen strekker seg ned mot Amasonas og sør- øst mot Venezuela. Lengst sør- vest er det regnskog og jungel, mens området som kalles Orinoquia er et sletteland ca 200 m.o.h. Hele dette enorme område har rikelig med elver, et elvesystem renner ut i Amazonas elven, mens det andre systemet renner ut i Orinoco elven. Orinoco renner inn i Venezuela og ut i Atlanterhavet. Orinoquia består av fylkene Meta, Vichada og Casanare med en utstrekning på 230500 km2. Dette er for øvrig det største uutbygde jordbruksområde i verden
Fra dette området kommer gummitreet Hevea Brasilencis. Indianerne oppdaget gummi lateksen fra dette treet lenge før Kristoffer Columbus og hans venner kom til området. I det nittende århundre begynte man i Brasil med utvinning av rågummi i stor skala, blant annet så er byen Manaus et resultat av gummiboomen. I kappløpet om resurser og markeder klarte engelskmennene å tilrive seg produksjonen av gummi, så i dag produseres mesteparten av rågummi i land som Malaysia, Thailand og Indonesia. Men nå er tiden kommet for at Colombia igjen skal blir en aktør i produksjonen av rågummi. I dag importerer landet over 90% av sin gummi, situasjonen skulle vært helt motsatt. Landet har potensial til å eksportere store mengder høykvalitetsgummi. Verdensmarkede av dette råstoffet krever stadig mer. Så lenge menneskene går og kjører på vår jord så trengs det gummi og så lenge våre hender har bakterier eller vi ikke vil skitne oss til trenger vi latekshansker.
Hvorfor gummi?
Jeg har siden jeg var 17 år vært opptatt av Latin Amerika og spesielt Colombia, fra 1983 har jeg reist jevnlig på besøk og i perioder ( til sammen 10 år) har jeg bodd i dette fantastiske landet. Det meste av tiden har jeg vært engasjert innen sosialt og kirkelig arbeid. Men min utforskertrang har alltid ført meg til nye markeder. I alle disse årene har jeg også hatt stor interesse og glede av å bli kjent med forskjellige områder av landet. Et av områdene som lenge har interessert meg er området sør for Andesfjellene, dette grønne havet som innebefatter Amasonas og Orinoquia, det blir oftest kalt Los Llanos (Slettelandet). Så da Javier Diaz, en venn av meg, fortalte at han og broren William hadde planer om å kjøpe en gård i Los Llanos var jeg ikke sen om å bli en del av reisefølge. William Diaz er kjemi ingeniør og har over 15 år bak seg innen gummiindustrien i Colombia, sammen med broren driver de et firma som videreforedler rågummi, de leverer sine produkter for det meste til bildeleindustrien og skofabrikker. De hadde i en stund gått med ideen om å gå et skritt tilbake i produksjonsleddet. Derfor var første skritt innkjøp av jord i egnet område for så å bygge opp en gummiplantasje. Etter hvert som jeg har tilegnet meg kunnskap om gummiproduksjon og sett inn i mulighetene som ligger i Los Llanos har jeg bare blitt mer overbevist om at dette er en god og komplett investering, her følger noen momenter som kan underbygge dette.
Gummiproduksjonen
Gummilateks er sevjen i treet Hevea Brasilensis, etter at en har plantet et gummitre så tar det med dagens teknologi ca. seks år før en kan gjøre et snitt i treet og tappe gummi. Dette gjøres hver tredje eller fjerde dag. Gummien størkner i en liten bøtte som er festet i underkant av det åpne snittet man gjør i treet. Denne rågummien kan selges som den er eller bli videreforedlet på plantasjen. Jo mer ren og standardisert gummi man kan produsere jo bedre pris. På et hektar (10000 m2) kan en plante 550 trær. Når produksjonen er i gang så har treet en aktiv produksjonsperiode på over 30 år, med det åttende året som toppen i produksjonssyklusen. Etter at produksjonen avsluttes så står en igjen med trevirke av høy kvalitet som en kan selge til god pris. Gjennomsnittsproduksjon av gummi på verdensplan er 1000 kg pr. hektar pr år. Vi sitter med informasjon som viser at de i området Los Llanos produserer i dag over 1600 kg pr år pr. hektar. Dette er på en forsøksplantasje som heter Mavalle. Mavalle ble etablert i 1992 og har i dag 450 hektar i produksjon, men har et beplantningsprogram som vil gi 10000 hektar i løpet av 4-5 år. De første årene gjorde denne plantasjen mange grunnleggende feil, men på tross av dette så har de denne oppsiktsvekkende produksjonen. Vi tror at vi i dag kan etablere plantasjer med produksjon på over 2000 kg. pr hektar. Dette bekreftes også av teamet med sivilagronomer hos Mavalle. De fremhever også det unike med de klimatiske forholdene i regionen, det er rikelig med nedbør i åtte ni måneder mens det i tre fire er tørketid. Denne tørketiden gjør at potensielle sykdommer og plager ikke avanserer. En annen viktig faktor i produksjonen av gummi er jordsmonnet, kvaliteten på jordsmonnet i Los Llanos er varierende, men det er områder som egner seg ypperlig.
Prisen på rågummi varierer, her handler det om tilbud, etterspørsel og kvalitet. Prisen på olje har også mye å si, naturgummiens største konkurrent er syntetisk gummi. De siste årene har markedet og bevisste forbrukere stadig gått mer over til rågummi. Hvis en skal nevne et tall som utgangspunkt for gummipris så kan det være naturlig å ta et utgangspunkt i kr. 10 pr kg.
En Gummiplantasje gir bedre luft.
Vi lever i en tid hvor miljø blir viktigere og viktigere, menneskelig sett handler det om framtiden til vår klode. Nobels Fredspris vinner for 2007 Al Gore har fått oss til å se dette klarerere. Et av de viktige redskapene for å bekjempe klimagassene og stoppe klimaendringene er skogsbeplantning. En gummiplantasje er en organisert skog. En skog som binner mye co2 og som produserer mye o2. Det finnes forskjellige tall på hvor mange tonn co2 gummitrærne binder, noen sier 140 tonn pr. år pr. hektar, mens andre sier 20 tonn. Et universitet i Bogota gjorde en undersøkelse i en plantasje i Los Llanos og kom fram til det siste tallet. Tallene varierer også i forhold til plantasjens alder, en ung plantasje binder mer. Gummiproduksjon er med andre ord med på å redde vår framtid. I Orinoquia er det et område på godt over 100000 km2 som ikke er utbygd, dette er sletteland med beitemarker for storfe. Utover de enorme havnene er det et stort nett av elver og bekker, langs alle elveleiene er det et belte med tett skog eller jungel. Det sies at dette er det siste slettelandet som ikke er utviklet i verden. Ved å plante gummitrær i Los Llanos så trenger en ikke hugge ned noe skog, en gjør dermed ikke noe skadelig inngrep i naturen. Erfaringen viser at der det plantes til med gummitrær så øker en det biologiske mangfoldet.
Etter Kyoto avtalen har det kommet et nytt aspekt inn i produksjonen av gummi, ved at en sitter på områder som binder opp betydelige mengder med co2 så kan en bli sertifisert og kan selge klimakvoter til forurensende industri. Prisen pr. tonn vil bli markeds regulert, men prisen vil trolig ligge et sted mellom 25-50 kr. pr. tonn. For å kunne selge klimakvoter er det nødvendig å gå sammen med flere aktører. Vi har allerede innledet samtaler med Mavalle om dette.
Det sosiale aspektet.
Colombia er et land som i mange år har slitt med indre konflikter og vold. Det eksisterer fortsatt flere geriljagrupper og paramilitære enheter. Begge ytterpunktene er engasjert i kokainproduksjon sammen med forskjellige mafiagrupper. Denne vanskelige situasjonen har spesielt gått ut over sivilbefolkningen på landsbygda. Colombia er et av de land med flest intern flyktninger. Konfliktene har gjort at det har vært vanskelig å investere i landet, spesielt på landsbygda. Men dette har nå endret seg radikalt. I Colombia økte utenlandske innvisteringer i 2007 med hele 73%. De siste fire fem årene har landsbygda i Colombia mange steder fått fred. Los Llanos i retning Orinoquia har endret seg stort. Statens nærvær er mye større og optimismen råder. I denne prosessen så har også kokaplantasjene blitt tilintetgjort. Et annet fenomen er at det nå er et tomrom etter kokatiden, mange er arbeidsløse og enda flere har reist inn til byene. Ved å etablere bærekraftig aktivitet i dette området så vil en være med på å trygge freden, gi folk arbeid og bekjempe fattigdommen. Det vil være mulig for flyktningene å komme tilbake til landsbygda og vekk fra slumbeltet rundt Bogota eller Medellín. En gummiplantasje er et sted som produserer mange arbeidsplasser, det kreves en arbeider pr. syv hektar. En gummiplantasje er også et utmerket verktøy for å skape sosiale prosjekter. I Colombia har et slikt prosjekt alle de viktige komponentene, bærekraft, miljø, freds skapende, bekjemper vold og kokaproduksjon, kan gi jordløse bønder jord, en god inntekt og det bekjemper en voksende urbanisering. Gjennom Norad, EU, stiftelser eller fond så vil det være mulig å utforme gode bistandsprosjekter. Det vil også være mulig å selge denne ideen til bedrifter slik at de kan engasjere seg i et helt grønt prosjekt. Innenfor god markedsføring kan et slikt prosjekt ha stor verdi for det enkelte firma.
Prisen på jord
For noen år tilbake så var det vanskelig å selge jorda i Los Llanos, ingen ville kjøpe. I dag er det annerledes, prisen på jord går stadig opp, men fortsatt er det billig. Prisen varierer i forhold til topografi, jordsmonn, og ikke minst i forhold til hvor langt det er til en hovedvei. Prisen på jord er også høy langs hoved elvene, ikke minst langs elven Meta. Denne elven vil snart bli navigerbar med middels store lastebåter og vil kunne gi transport ut til Atlanterhavet. Prisen på jord varierer fra kr. 1000,- til 8000,- pr hektar, dette gjelder fylket Meta, i fylket Vichada er prisen mye lavere, der kan du få et mål jord for 40 kr. Prisen på jord har gått opp takket være optimismen og de forskjellige prosjektene som vokser fram i området. I området vi har satset på er det fire forskjellige industriprosjekter. Det dreier seg om investeringer innenfor biodiesel, alkohol, oljeutvinning, og gummi. I tillegg til dette så er det en voksende aktivitet innen storfe og griseproduksjon, ris, mais og soyaproduksjon. I hele Orinoquia så investeres det fra nasjonale og internasjonale grupperinger. Blant annet så har bankgruppen JP Morgan Chase investert 325 millioner dollar i Vichada. Dette fylket har en utstrekning på 100242 km2, men bare 55000 innbyggere. Målsetningen til den colombianske regjering er å mangedoble dette.
Økonomi
Som nevnt tar det seks år før en gummiplantasje begynner å produsere, i disse årene har plantasjen ingen inntekter, utgiften er størst det første året og totalt koster det i overkant av 25000.- kr. pr. hektar å få en plantasje i produksjon, prisen på jord er ikke regnet med. Et hektar gir en årlig brutto avkastning på ca. kr. 15000,- . utgangspunktet er da 1500 kg gummi pr. hektar. Ca 25 % går med til lønninger, behandling av naturgummien og administrasjon. Dette vil si at etter seks år med utgifter så kan en få dekket investeringen etter to tre år med produksjon. Som nevnt så er markede på gummi i Colombia basert på import, dette gjør at det er lett å få innpass med gummi av god kvalitet. Vi har to foretningsmessige fordeler i tillegg til dette. For det første så har brødrene Diaz i dag et firma (Osdicom) som kjøper og selger åtte, ni tonn pr. måned. Osdicom vil være vår første kunde. I tillegg til dette så har vi nær forbindelse til Mavalle, de kjøper all gummi de kan få tilgang til. Den colombianske regjering har et program for å øke produksjonen av gummi og for å styrke området Orinoquia. Dette medfører at en kan få etableringstilskudd, eller en kan få 100% skattefritak de første 10 årene til en plantasje. Utenlandske investeringer i Colombia nyter også godt av gode betingelser ved utførsel av utbytte. Det opereres med en fortjeneste på i overkant av 20% innen denne industrien i Colombia, utgangspunktet er da 30 års produksjon. Klimakvoter, salg av trevirke eller verdiøkningen av jorda er da ikke lagt inn.
Neste skritt
Vi har nå kjøpt en gård i kommunen Puerto Gaitán ved elven Tillavá, gården heter Saravia (du finner den på Google Earth) og er på 1400 hektar (14000 mål). Vi har jobbet mye med å eliminere risikoer i prosjektet, derfor har vi valgt dette området. Vi vil også inngå en samarbeidsavtale med Mavalle, dermed vil vi få de beste rådgiverne innenfor gummisektoren i Colombia. En annen suksess faktor er at Javier og William satser mye i dette prosjektet og vil jobbe sten hardt for at det skal lykkes. En av de to vil bruke det meste av sin tid på plantasjen, noe som gjør at en kan følge opp arbeidet tett. Vi har etablert et eiendomsselskap i Colombia ( Fincallanera Ltda) og vil etablere et produksjonsselskap som skal drifte gummiplantasjen, dette selskapet vil leie jord av Fincallanera Ltda. Videre er tanken å etablere et investeringsselskap i Norge, vi vil da gå ut for å få kapital slik at vi kan bygge opp en plantasje på i første omgang 500 hektar. I 2008 vil vi plante til 50 hektar. Vi vil også de første årene bruke en del av eiendommen til storfeproduksjon, dette er sikkert og lønnsom satsing, vi vil på denne måten ha mulighet til å få noe inntekt også i oppbyggingsfasen.
Vi i dette prosjektet trenger å bygge opp et team av medarbeidere som kan utvikle de forskjellige elementene. Vi trenger å utvikle den sosiale biten, investeringsselskapet, markedsføringen, administrasjon og merkevarebygging. Har du lyst til å bli med. Det er et prosjekt som bare har gode sider, jeg har hvert fall ikke sett noen dårlige.
Et vakkert land.
Los Llanos er et vakkert område i Colombia, hvis en investerer i gummiplantasje i dette område så vil en også kunne glede seg over mulighetene dette området har å tilby. På vår gård Saravia vil medeierne kunne komme til en gjestebolig der vil de kunne fiske i elvene, ri på hest utover slettelandet, gå på dyre og fuglesafari, bade i en lagune, eller ganske enkelt nyte livet.
Vennlig hilsen
Øyvind Berberg
